Bergens hemmelige klubb: Se bildene
I et hemmelig lokale i Bergen møtes 30 kvinner og menn for å leve ut sine fantasier og lyster. Dagbladet fikk bli med på innsiden. Det som møtte oss har vi aldri sett maken til.
Et lite stykke utenfor Bergen sentrum, ligger et lysegrått kontorlokale. Bedrifts-logoen over inngangsdøra røper ingenting om hvilken «business» som foregår på innsiden.
Dagbladet har vært her en gang før. Men aldri på fest. I dag skal vi få være flue på veggen mens nærmere 30 BDSM'ere kledd i sin kink, utlever sine fetisjer.
Gjestene her har ulike preferanser. Det de har til felles er hverandre. Her kan de snakke høyt sammen om fantasier, lyster og fetisjer som samfunnet ellers forbinder med skam og tabu.
Helt fram til 2010 ble sadomasochisme erklært som en sinnslidelse i Norge. I dag, fjorten år seinere, er denne møteplassen fortsatt hemmelig for allmenheten.
De fleste som går her holder livsstilen sin skjult i frykt for å bli utstøtt av venner, familie og kollegaer, forteller de.
- BDSM er noe vanlige nordmenn driver med, selv om det er en aktivitet noen forbinder med skam, sier sexolog og parterapeut, Tone Haldorsen.
Spanky, styreleder i SM Bergen, geleider oss inn i kaféområdet.
Gjester ikledd lakk og lær, ramler inn. Her er det kaffe på kanna, BDSM-porno på en flatskjerm og mingling før festen starter.
I sofaen sitter MissThalla. Hun er her for aller første gang.
- Jeg har vært interessert lenge, men synes det har vært vanskelig å utforske miljøet helt alene.
Hun kjenner ingen her.
- Hva forventer du?
- Å bli overrasket. Kanskje skremt.
MissThalla kaller seg masochistisk. Sier hun liker å bli bundet fast og slått, kjenne smerten av slagene hun blir påført.
- Jeg liker den mentale underkastelsen, å ikke ha kontroll. Men det må selvfølgelig skje under kontrollerte former. Det er derfor jeg har oppsøkt dette stedet.
I kveld har hun ingen planer om å delta. Vil bare observere.
Klokka er halv åtte og Spanky samler gjestene til sin faste velkomsttale.
Han opplyser om reglene som gjelder for kvelden, og minner blant annet om at alle former for rus er forbudt.
Her må alle være i stand til å lese kroppsspråk og signaler fra den de leker med, understreker han.
Kodeordene er grønn, gul og rød. Ved gult skal man sjekke om alt er bra med partneren, mens rød betyr bråstopp.
Fire av gjestene får et bånd på overarmen som signaliserer at de har ansvar for at alle har det fint på festen. At samtykke og respekt overholdes under lek.
- Kos dere.
Han demper belysningen.
MasterKennX og Saoirse går for å være et av de mest erfarne parene i miljøet, blir jeg fortalt.
Han, i svart kilt med kjettinger, knestrømper og skinnstøvler. Hun, helt naken med bind for øynene og hørselsvern.
De stiller seg midt på gulvet. Gjestene flokker seg rundt for å se.
MasterKennX binder armene hennes fast i taket. Rundt magen har hun et stramt gummibånd. Han drar strikken så langt ut han kan.
Han slipper.
Hun hyler.
Jeg krymper meg.
Han vinker bort en annen kvinne. Silo. Hun er også dominant. Har på seg blondeundertøy og høye svarte støvletter. Håret bundet opp i en stram hestehale.
De skal dominere den nakne underdanige kvinnen sammen. De fester klyper i huden hennes. Veksler mellom å knipe henne med hendene, klore, slå og stryke forsiktig på huden hennes.
Det gode og vonde. Helt uforutsigbart.
Sansene hennes må være skjerpet der hun står. Naken og sårbar - uten å se eller høre noe som helst.
De holder på lenge. Å slå og nærmest torturere henne.
Hun stønner, brøler, knurrer og hyler. Av smerte eller nytelse? Umulig å si.
MasterKennX løsner etter hvert armene hennes og tar tak i begge brystvortene. Han kniper så hardt at hun sakte men sikkert synker mot gulvet. Hylende ender hun i fosterstilling.
Den lyse huden hennes har skiftet farge. Nå er den rød, på grensen til lilla flere steder på kroppen.
Silo sitter oppå henne. Slår, kniper og kiler.
MasterKennX henter en smertelindrende, geléaktig krem og smører henne inn. Så får han henne på beina og holder rundt henne. Lenge.
Flere av kvinnene kommer bort og kler på henne mens hun tviholder på mannen sin.
Det er tid for omsorg.
Hun blir geleidet bort til en sofa. Flere av gjestene holder rundt henne. Stryker, koser og klemmer. Hun beholder bindet for øynene.
- Går det bra med henne?, spør jeg han som sitter ved siden av meg.
- Jada, hun trenger bare litt tid til å komme seg. Hun er en av de som tåler mest her, svarer han.
Det skal ta over en time før hun kommer til seg selv etter alt hun har vært utsatt for.
Han som sitter ved siden av meg er relativt ny her.
- Ingen må få vite at jeg går hit. Tjommiene mine synes det som foregår her er helt sykt.
Han forteller at han liker ting som er grenseoverskridende.
- Jeg liker nåler og kroker, sier han og løfter opp kilten.
En ring som er åtte millimeter tjukk går tvers gjennom penishodet hans.
- Se der, ja. Hva annet liker du?
- Fisting, hvisker han og smiler.
På en benk med rumpa bar ligger Willow. Partneren bruker lang tid på å binde hen fast. Armer og bein - strammer til.
Han koser med Willow, hvisker hen i øret og stryker på kroppen.
Så finner han fram en lang, tynn pisk. Stryker den lett over ryggen til Willow.
I bagen ved siden av seg har den dominante parten flere ulike gjenstander han skal slå med. Blant annet en tresleiv.
Rumpa til Willow blir misfarget, men partneren stopper ikke.
Det smeller så høyt at jeg skvetter hver gang han slår.
De holder på i over en time. Når de er ferdige og Willow får omsorg av de andre på festen - må jeg bare spørre:
- Hva er det du liker best med å være her?
- Jeg elsker å få juling. Se blåmerkene som kommer i dagene etterpå.
Flere av gjestene jeg snakker med forteller at smerten man opplever her ikke kan sammenliknes med annen smerte. At de synes det er like vondt å skrubbe seg på knærne som alle oss andre.
Det handler om den god-vonde følelsen, forklarer de, og hevder det krever både kunnskap og erfaring å kunne utøve teknikkene på riktig måte.
Tre av æresmedlemmene i SM Bergen er til stede i kveld.
To av dem har vært gift i mer enn 50 år. Like lenge har de hatt en tydelig rollefordeling i BDSM-miljøet. Hun er dominant, han elsker å bli brukt, forteller de.
I miljøet kaller hun seg MrsBStrong. Han er zerO.
I kveld har zerO kledd seg i dameklær. Han har lys parykk og gjennomarbeidet øyesminke. Kona kommer med dyp utringing og miniskjørt. Snart er de over 80 år, begge to.
De er drevne i gamet. Gjestene er spente på hva de kan vente seg av ekteparet i kveld.
MrsBStrong slenger zerO over en sort skinnbenk, og drar fram noe som minner om en rekvisitt fra Star Wars.
Den lange stangen lager en jevn durelyd. Det er lyden av høyspenning.
- Til side! Hold avstand, beordrer Spanky.
- Den der er ikke lenger lov til å bruke på dyr i Norge, fortsetter han.
Festgjengerne tar et steg tilbake.
MrsBStrong drar opp det lyserosa miniskjørtet og setter kloa mot skinken til ektemannen.
«AU», brøler den dype mannerøsten.
Det gnistrer. Lukter svidd.
I rommet ved siden av er det flere som har sansen for elektrisk støt. De leker med bind for øyene. Veksler mellom skarpe gjenstander og støt mot huden.
Jeg kan kjenne på en følelse av å ha lyst til å trøste fordi jeg så synlig ser kropper som er skadet. Men alle smiler og har det fint, forteller de. De liker dette - det er aktiviteter de finner mye glede i.
Jeg spør MissThalla som nå har vært på sin første BDSM-fest hvordan hun har hatt det.
- Det har vært fint. Jeg ble ikke skremt. Jeg kommer nok tilbake hit.
Vi gjør oppmerksomme på at denne artikkelen også har vært publisert tidligere.
.png)
